...Og i dag...

...akvad eg ad skella mer i göngutur i stadinn fyrir skokk undir thvi yfirskini ad thad se slaemt fyrir hnen ad skokka...audvitad var raunverulega astaedan su ad thad er ogedslega heitt i dag og eg nennti ekki ad skokka thvi eg er löt, löt manneskja...en eg helt samt ad thad yrdi gedveikt stud ad fara svona i göngutur thannig ad eg let i mig tígó, valhoppadi ut i sumarid og andadi ad mer yndislega skandinaviska loftinu...oooo hvad thetta yrdi yndislegur göngutur...eda svo helt eg i byrjun...byrjadi vel...eg var i godum filing med tígóid mitt og brosandi ut ad eyrum...og tha byrjadi martrödina...adur en eg vissi af var eg ordin fangi natturunnar...fyrir tha sem mig ekki thekkja og vita ekki tha er eg sjuklega hraedd vid flugur (og öll önnur skordyr...en serstaklega flugur) og tha meina eg ad thetta er sjukleg fobia...eg bara meika ekki hluti sem eru med vaengi og geta flögrad kringum mann eins og gedsjuk gella med brokarsott og geta svo plantad ser a mann og skridid a manni og alls konar vidbjodur...burrr....thannig ad eg bara frikadi ut adan thvi allt i einu voru vespur svoleidis i tugatali farnar ad flugja allt i kringum mig...og thaer gefa fra ser svona ogedslega kripi ogedsleg hljod sem ad frikar mig alveg ut...thannig ad eg byrjadi ad hlaupa og hlaupa eins og faetur togudu i gedveikiskastinu minu thvi vespurnar her eru a staerd vid hnefann a mer...svo allt i einu thegar eg rankadi vid mer ur maniunni minni tha var eg komin eitthvad ut i rassgat sem eg hafdi aldrei komid adur...og nota bene eg er i okunnugu landi...okunnugu landi...tynd i okunnugu landi...allir bunad na thvi held eg...en ja...thannig ad eg reyndi ad labba adeins en alltaf thegar eg stoppadi ad hlaupa tha flippudu vespurnar ut og byrjudu ad areita mig aftur...og tha byrjadi annad stig paranojunnar og thad er thegar madur heldur ad thad seu milljon litil dyr ad skrida a manni og manni klaegjar eins og eg veit ekki hvad...thannig ad ekki nog med thad ad eg leit ut eins og gedsjuklingur...a hardahlaupum fra einhverjum ogedslegum vespum...og nota bene thad var ekki eins og eg hafi hlaupid beint heldur hljop eg svona sitt a hvorum helmingi götunnar til ad fordast kvikindin...en tha var eg lika byrjud ad klora mer og bölva eins og andskotinn nattlega a islensku...svo kom eg ad einhverju byggingasvaedi sem var haefilega langt fra öllum grodri thannig ad audvitad helt eg tha ad vespurnar heldu sig ekki thar...guess again...thad voru helmingi fleiri vespur thar ef eitthvad er og alls konar önnur kvikindi...nuna var Lillan ordin barasta hraedd og hljop eg beint inni einhvern skog og hljop og hljop og hljop ona einhverjum trjam og grodri og mold og vibba...thangad til loksins loksins komst eg einhvern veginn aftur a göngustiginn minn (Gud er ad fylgjast med mer greinilega...takk fyrir thad)...eeen eg var langt fra thvi ad vera hult thvi eins og a leidinni i gedveikin tha voru nattlega lika ogedslegar vespur a leidinni heim og thvi skiptist eg a ad hlaupa og labba i thessum sjuklega hita...eeeen loksins sa eg Esso bensinstödina mina og vissi i hjarta minu ad allt yrdi i lagi thvi eg vaeri komin heim...aaaa...og nu sit eg her i the comfort of my so called home og gaeti ekki verid anaegdari...takk fyrir mig i dag segi eg nu bara...

...eeen eg bloggadi ekkert i gaer...undur og storkmerki gerast enn...thad var nu kannski ut af thvi ad i gaer var dagur hugsunarinnar...eg var ad skrifa litla smasögu (sem gaeti ordid ad storsögu...ekki buin enntha) og svo var eg mikid ad hugsa um hvort eg aetti ad henda lukkunariunum minum...for meira ad segja i H&M og keypti mer 3 snoopy nariur i stadinn fyrir lukkunariurnar minar...malid er sko ad lukkunariurnar minar eru ordnar vel notadar og eru svona vid thad ad detta i sundur...en thetta er nu einu sinni lukkunariurnar minar (astaeda fyrir thvi vidurnefni ekki gefin upp ad thessu stöddu) og thar sem eg er mjööög hjatruafuddl tha vil eg helst ekki henda theim a medan eg er ad ferdast...til hvers ad storka örlögunum ad othörfu segi eg nu bara...eeeen nuna verdur madur bara i snoopy og ef eitthvad heppilegt gerist i theim narium tha tek eg thad sem merki um ad kvedja gömlu nariurnar...

...eeen i dag er steikjandi hiti...eg er enn i andlegu sjokki eftir göngutur dagsins og i kveld er thad svo rosa hladbord og fineri...svona er Finnland i dag...
Stay black - Salinto!